Bli medlem hos Arkitekt Sandmark AS

Ord og uttrykk du bør kunne i en byggesak

sist revidert: 23. juli 2020

Føler du noen ganger at arkitekten, byggmesteren eller saksbehandleren snakker over hodet på deg og benytter seg av ord og uttrykk du ikke forstår? I dette innlegget har jeg samlet de mest brukte uttrykkene i forbindelse med en byggesak og gitt korte forklaringer på disse.

Hvem er hvem

Tiltakshaver

Dette er den personen eller foretaket som ønsker å sette i gang tiltaket. Dette er enten eieren av tomta eller noen som har fått fullmakt for å være tiltakshaver på tiltaket. Det er sjelden det er noen andre enn eier som er tiltakshaver.

Byggherre

Byggherre er tilsvarende som en tiltakshaver, men noe mer uformell da begrepet kan brukes om noen som bygger etter avtale med grunneieren. Entreprenører referer ofte til tiltakshaveren som byggherre når de skal utføre et oppdrag.

Eier i en byggesak

En eier er den eller de personene som står oppført i grunnboka som eier av tomta.

Hjemmelshaver

En hjemmelshaver en det samme som en eier, men med et litt mer formelt språk.

Fester

En fester er en som leier en tomt av en eier, en såkalt festet tomt. Dette er sjeldent på tomter med helårsboliger, men mange hyttetomter er festet.

Saksbehandler/byggesaksbehandler

Dette er den personen som behandler byggesaken din og som er din kontaktperson i kommunen under byggesaken.

Nabo i en byggesak

Den som eier, fester eller bruker en eiendom som har felles grense med din eiendom kalles en nabo. I byggsaksammenheng er det hjemmelshaver som kalles nabo og ikke leietakere på naboeiendommen. En leietaker vil ikke ha noen innflytelse på din byggesak.

Gjenboer

I en byggesak må naboer varsles. Det samme må gjenboere. En gjenboer er i praksis en nabo, men som ikke har felles eiendomsgrense med deg, men en smal eiendom i mellom. Vei, fellesareal for gangstier eller jernbanespor er typiske arealer som gjør at noen blir gjenboere i en byggesak.

Arkitekt Sandmark fra Trondheim annonse nyhetsbrev

Ansvarsretter

Ansvarlig søker

Den personen eller foretaket som skal koordinere hele byggesaksprosessen er ansvarlig søker og har ansvarsrett for en rekke oppgaver.

Prosjekterende

Prosjekterende er den personen eller foretaket som skal kvalitetssikre og dokumentere at de bygningstekniske reglene er tilfredsstilt i en byggesak. Den som er ansvarlig prosjekterende skal ha et overordnet ansvar for andre prosjekterende.

Utførende

Utførende er den eller de som utfører bygge- eller rivearbeidene i henhold til prosjekteringen.

Kontrollerende

Den personen eller foretaket som foretar en kontroll av prosjektet kalles kontrollerende.

Ansvarsrett

Ved større tiltak i forhold til plan- og bygningsloven må enkeltpersoner eller foretak på ta seg en ansvarsrett.

LES MER OM
Ansvarsretter

Dokumenter

Hjemmel

Hjemmel er et ord benyttes om lovlig atkomst eller rettsgrunnlag. I byggesakssammenheng brukes ordet om rettsgrunnlag. Et eksempel: «Naboen har ingen hjemmel for å kreve at boligen plasseres 2 m lenger vest på tomta«.

Servitutt

En servitutt er en begrenset bruksrett eller rådighetsrett over annens eiendom. En typisk servitutt er en tinglyst veirett. En tinglyst servitutt er en heftelse for en eiendom og blir alltid registrert på den eiendommen som får en negativ heftelse.

Heftelse

En heftelse er en begrensning i eierens rett til en eiendom eller gjenstand med en tilsvarende rett for en annen (rettighetshaveren). Eksempler er panterett, forkjøpsrett, bruksrettigheter (servitutt) og grunnbyrde.

Dispensasjon

Dispensasjon er fritagelse for i et enkelt tilfelle å følge et lovbud eller annen bindende forskrift, for eksempel plan- og bygningsloven.

LES MER
Vil gjøre det enklere å bygge terrasser og tilbygg

Erklæring

En erklæring er en personlig bekreftelse på et forholds riktighet. I byggesaker brukes disse oftest når det er behov for å få en bekreftelse fra nabo om å komme over byggegrensen.

Nabovarsel

I byggesaker skal naboer varsles i rimelig tid før tiltaket skal settes i gang. Nabovarselet skal sendes ut til naboene to uker før søknad sendes inn.

LES MER
Hvorfor fikk ikke jeg nabovarsel?

Merknad

Etter at naboene har fått nabovarslet kan de gi tilbakemeldinger og disse tilbakemeldingen kalles merknader. Merknader må behandles i byggsøknaden.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er et kart over et avgrenset område som viser planlagt fremtidig utnyttelse. Til kartet er det ofte knyttet et sett av reguleringsbestemmelser.

Reguleringsbestemmelser

Til en reguleringsplan skal det være utarbeidet reguleringsbestemmelser også kalt vedtekter. Disse bestemmelsene gir mer detaljerte føringer for hvordan de enkelte områdene i planen kan utnyttes.

Kommuneplanens arealdel

Dette er en veileder for hvordan arealer skal benyttes i kommunen, hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner, generelle og formålstilknyttede planbestemmelser og retningslinjer.

Kommunedelplaner

Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Målet med kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere.

Støyrapport

I områder med mye støy kan det være behov for å få utarbeidet en støyrapport som forteller hva som skjer når planlagt bolig blir plassert på tomta og hvilke tiltak som må gjøres.

Brannrapport

I prosjekter med høyere brannklasse må det foreligge en brannrapport fra et foretak.

Arkitekt Sandmark fra Trondheim annonse nyhetsbrev

Søknad

Forhåndskonferanse

En forhåndskonferanse er en veiledningstime som kommunen plikter å gi tiltakshavere i alle byggesaker.

LES MER
Hva er en forhåndskonferanse?

Rammesøknad

En rammesøknad er første del av en totrinnsøknad som avklarer hva som skal gjøres.

IG

Er en forkortelse for igangsettingstillatelse som er del to av en totrinnsøknad som avklarer hvem og hvordan tiltaket skal gjøres.

Ettrinns søknad

Dette er en søknad som dekker hva, hvem og hvordan et tiltak skal gjøres.

Ferdigattest

Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest. Ferdigattesten bekrefter at byggearbeidene er ferdige og at de er utført i tråd med tillatelse gitt av bygningsmyndighetene.

Lover og regelverk

PBL

Forkortelse for plan og bygningsloven.

«Tekken»/TEK17

Dette er teknisk forskrift som er gjeldene i skrivende stund.

Veiloven

Veiloven, eller N100, er lovene som gjelder for veg og gateutforming.

LES MER
PDF av veiloven

Tomt og eiendom

Eiendomsgrense

En eiendomsgrense er en grense mellom to eiendommer.

Byggegrense

En regulert byggegrense er inntegnet på reguleringsplanen. Øvrige byggegrenser fastsettes av Plan- og bygningsloven eller veiloven (N100).

Byggelinje

En byggelinje oppstår når bygg på nabotomter blir liggende med fasadelivet i samme linje.

Utnyttelsesgrad

Grad av utnytting er innen kommunal planlegging og regulering et mål på hvor mye det kan tillates bygd på et område.

Parsell

En parsell er en tomt som er skilt ut fra en større tomt.

Veirett vs parkeringsrett

En veirett gir deg rett til å kjøre over noen andres tomt mot at du påtar deg vedlikeholdskostnader. En veirett gir ikke automatisk parkeringsrett. Dette må formuleres i servitutten.

Soner

Støysone

Støysoner forteller hvor mange desibel det er i det aktuelle området. Det er 6 ulike støysoner (+ ingen støysone) hvor kun ingen/hvit støysone og grønn støysone er godkjente for uteareal.

Strandsone

Strandsonen er i Norge et generelt byggeforbud i et 100-meterssone langs kysten som har som formål å sikre allemannsretten og er begrunnet av «hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

LNF område

LNF-område er forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder,

Frisiktsone

En frisiktsone er arealet mellom frisiktlinjen og kjørebanekant/asfaltkant. I frisiktsonen må ingen punkt på terreng, voll, mur eller fullt utvokst beplantning bli liggende høyere enn 0,5m over veinivå. Hvor frisiktlinjen går defineres av gjeldende reguleringsplan og veiloven.

Antikvarisk verdi

Eldre bygninger kan bli klassifiserte som antikvariske og får en klasse. De vernede byggene kan man ikke gjøre noe med uten at byantikvaren er involvert. Bygninger med verneklasse C kan man endre innvendig, men ikke utvendig. Hva som tillates i hver klasse kan variere fra kommune til kommune.

Antikvarisk hensynssone

I områder med kulturminner kan større arealer bli del av en hensynssone.

Faresone

Faresone er områder der det er fare for skred, flom eller kvikkleire.

Aktsomhetskart flom

Dette er et kommunalt kart som viser områder som kan være utsatt for flom og hvor det er nedsenkninger i terrenget som kan samle vann ved kraftig nedbør.

Aktsomhetskart grunnforhold

Dette er et kart som viser fareområder for skred, kvikkleire og andre forhold som er basert på informasjon om grunnforholdene.

Begrep

VA-ledningsnett eller VA-kart

Dette er et kart som viser vann og avløp rør.

Tilgjengelig bolig

En tilgjengelig bolig er en bolig som har planløsninger hvor det er vektlagt fremkommelighet. Alle boliger som har hovedfunksjonene på inngangsplanet utløser et krav om tilgjengelighet.

Universell utforming (UU)

Universell utforming må ikke forveksles med tilgjengelighet. UU handler om mer enn fremkommelighet og har strengere krav. Alle former for funksjonsnedsetting skal ivaretas. Alle arbeidsplasser og offentlige bygg skal utformes med universell utforming.

Kotehøyde

En kote eller høydekurve er en linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået).

Fyllingsfot og fyllingstopp

Når man lager en fylling får man et toppunkt hvor fyllingen starter og en fot hvor fyllingen begynner. Disse kalles fyllingstoppen og fyllingsfoten.

Selve byggverket

Mønehøyde

Mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen hvis det ikke står noe annet i reguleringsbestemmelsene.

Gesimshøyde

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen hvis det ikke står noe annet i reguleringsbestemmelsene.

FG – ferdig gulv

FG står for ferdig gulv og er et mål på hvor høyt i terrenget det ferdige gulvet ligger. Dette oppgis ofte i kotehøyder eller meter over havet.

OK – overkant

OK står for overkant og benyttes på sammen måte som FG, men er vanligvis målt fra litt andre steder. For eksempel OK grunnmur eller OK støttemur

LES MER
Slik leser du plantegningene

Arkitekt Sandmark fra Trondheim annonse nyhetsbrev

Opprettet: 20. februar 2020

Arkitekt Marianne Sandmark sitt profilbilde

Jeg heter Marianne og er utdannet arkitekt ved NTNU (2011).

Jeg hjelper entreprenører og privatpersoner med å designe boligen de alltid har drømt om.

  • Jeg har 8 års erfaring som arkitekt
  • Master i Arkitektur (2011)
  • Bachelorgrad i kunsthistorie (2005)
  • Tegning, form og farge på videregående (1998)

Nyttige lenker:

Tjenester
Om
Vilkår
Personvern

Be om et tilbud