Hvordan veiloven påvirker hvor du kan bygge nytt
Noen ganger kan det være problematisk å vite hvor byggegrensene går for din eiendom. I Trondheim er det mange eldre reguleringsplaner som tolkes litt forskjellig ut fra type reguleringsplan. i mange tilfeller så er det veiloven som blir styrende for byggegrensen og den varierer med tidspunktet planen ble skrevet og om veien er privat, kommunal, fylkeskommunal eller en riksvei. Dette innlegget vil jeg vis deg hvordan byggegrensen mot vei er blitt endret de siste 100 årene og hvordan det påvirker det byggbare området på din eiendom.
Hvis din tomt ikke har inntegnede reguleringsgrenser for byggegrensen mot en vei så er det normalt veiloven som er gjeldene. Vær obs på at når det eksisterer en bebyggelsesplan hvor det ikke er tegnet inn byggegrenselinjer så er det fotavtrykket som gjelder.
Er eiendommen og nabolaget ditt uregulert så er det dagens veilov som gjelder. Det betyr at hvis naboene bygde en bolig på 50-tallet, 70-tallet og tidlig 2000 tallet så er reglene ulik fra de reglene du skal forholde deg til.
Forvirret? La meg forklare dette nærmere med illustrasjoner av samme eiendom, men meg ulike tidspunkt når situasjonsplanen ble vedtatt.
Forskjellen på private og offentlige veier
Veiloven er kun gyldig på offentlige veier. Det betyr at hvis du har en privat vei på din eiendom så er det fremdeles Plan og Bygningsloven, § 29.4, som er gjeldene for avstander til grensene.
La oss sammenligne hvordan de ulike tidsepokene satte byggegrensene og hvor mye plass de satte av til hensynssone (byggegrense) for de offentlige veiene. Det er samme tomt som blir brukt i eksemplet. En tilnærmet kvadratisk tomt på ca 800 m2 hvor byggegrensen går midt i veien som er 3,5 m bred og har 0,5 m grøftekanter.
Den første situasjonsplanen viser hvordan byggegrensene er hvis veien er privat. Da er er det 4 m fra eiendomsgrensene som er avgjørende for hvor du kan plassere din bolig. Som du ser så har du 483 m2 du kan boltre deg på. Det gir mange valgmuligheter for ny bolig.
Veiloven fra 1913 til 1931
For hundre år siden var det vesentlig mye mindre trafikk enn i dag og med en mye lavere hastighet. Det var derfor ikke nødvendig med en bred hensynssone.
Så hvis du har en tomt innenfor en reguleringsplan som ble vedtatt mellom 1913 og 1931 hvor byggegrensen ikke er tegnet inn så er det 3,5 m fra veikanten, ikke grøftekanten, som er gjeldene. Er det innregulert et fortau langs veien så skal avstanden måles fra yttersiden på fortauet.
I eksemplet vårt så er det ikke så stor forskjell mellom privat vei og avstandskravet i 1913 til 1931.
Veiloven fra 1931 til 1938
I kort periode på 30-tallet var avstandskravet 5 m.
I eksemplet vårt begynner du å se at arealet for hvor du kan plassere boligen din krymper. Det er nå ca 30 m2 mindre enn ti år tidligere.
Veiloven fra 1938 til 1963
Avstanden ble raskt økt til 7,5 m.
Arealet det er mulig å bygge på krympes raskt og det er utrolig hvor mye en byggegrensen på 4 m og en på 7,5 m kan innvirke på en tomt. Spesielt om den er lang og smal hvor langsiden ligger langs en offentlig vei.
Veiloven fra 1964 til 96
I 60 årene blir bilen allemannseie og det kommer en betydelig økning i både antall biler og hastigheter langs veiene. Dette medfører at det er større behov for sikkerhet og avstand mellom boliger og veier. Avstanden økes til 12,5 meter. Samtidig endres punktet det måles fra. Det skal nå måles fra senterlinjen til den regulerte veien. Hvis det er en gang og sykkelvei langs bilveien skal det måles fra senterlinjen på denne.
Det ble også for første gang slikt mellom kommunale veier, Fylkesveier og Riksveier når avstandene skulle bestemmes. Avstanden er 12,5 m fra kommunale veier og Fylkesveier. Riksveier fikk et mye større avstandskrav, på hele 30 m.
I vårt eksempel har mye av tomten blitt areal hvor du ikke kan bygge en bolig hvis veien er en kommunal vei.
Veiloven fra 1996 til 2009
Det skjer en ny endring i loven og avstanden økes til 15 m fra kommunale veier og Fylkesveier. Riksveier økes til en avstand på 50 m fra senterlinjen på veien.
Vårt eksempel har fått en kraftig innskrenking på mulighetene siden 1913. Det byggbare arealet er redusert fra ca 460 m2 til ca 250 m2.
Veiloven fra 2010
I 2010 er veiloven blitt endret på nytt og nå skal det være 50 m fra senterlinje på veien fra Fylkesveier også. Alle tomter som er uregulerte må forholde seg til disse avstandene.
Hva betyr dette for meg?
Hvis du skal kjøpe deg en ny tomt så er det viktig å vite om denne loven slik at du vet på forhånd hvilken del av tomten du kan bebygge.
Få faktaarket
Jeg har samlet denne informasjonen for deg i form av et faktaark som du kan laste ned kostnadsfritt. Du får tilgang faktaarket ved å klikke på knappen under:
Få pdf med faktaark om Veiloven
Last ned pdf med tabell over avstander i veiloven.
Dette innlegget er en del av bloggserien “hva er…”
Skaff deg mer informasjon om din eiendom:
Forfatteren av denne artikkelen er seniorarkitekt og baserer sine uttalelser og anbefalinger på erfaringer med hovedsakelig Trondheim kommune. Informasjonen som presenteres her er ment som generell veiledning og bør ikke betraktes som juridisk rådgivning. Det er viktig å merke seg at gjeldende forskrifter og lover alltid er juridisk bindende. For spesifikke juridiske råd eller detaljer, anbefales det å konsultere en juridisk ekspert eller relevant myndighet.
Marianne Sandmark
Daglig leder
Arkitekt MNAL
Tema i innlegget:
