Hva sier Åndsverkloven om arkitekttegninger? Hvem eier egentlig tegningene som utarbeidesav arkitekter på oppdrag fra privatpersoner eller byggmestre? Hvis tegningene er basert på kundens skisser, har de da eierett på resultatet fra arkitektene? En byggmester som bestiller et tegningssett av en enebolig fra en arkitekt, kan han sette opp 15 slike i et felt uten å inkludere arkitekten? Om en byggmester eller tiltakshaver får utarbeidet tegninger fra en arkitekt står de da fritt til å selge tegningene videre? Eller er det plagiat?

Åndsverkloven

Åndsverkloven beskytter arkitekters arbeid på samme måte som andre kreative arbeider som litteratur, musikk eller kunst. Dette betyr at arkitekten har rettighetene til skisser, illustrasjoner, søknadstegninger, tekniske tegninger, modeller og digitale arbeidsfiler som arkitekten er utarbeidet.

Tiltakshaveren eier selvfølgelig sine egne skisser og ved inngåelse av oppdragsavtale må tiltakshaver gi arkitekten rett til å videreutvikle disse. Det er jo hele poenget med at man kontakter en arkitekt i utgangspunktet. Tegninger som utarbeides av arkitekten etter disse skissene er det arkitekten som eier rettighetene til. Dvs åndsverkloven gjelder også om arkitekten har utarbeidet tekniske tegninger basert på en tiltakshavers skisser.

Med andre ord kan Åndsverkloven oppsummeres til; du eier det du lager og jeg eier det jeg lager.

Les mer:
Åndsverkloven

..med mindre annet er avtalt

Oppdragsgiver har rett til å utnytte arkitektens materiale i den sammenhengen det er avtalt. I de aller fleste oppdragsavtaler er oppdraget tilknyttet en spesifikk tomt. Det betyr at en byggmester ikke kan ta tegningene av f.eks en enebolig og sette opp 15 like eneboliger på et annet felt uten at dette er avtalt med arkitekt på forhånd.

Klausulen «…med mindre annet er avtalt» kan dekke dette og spesifisere om byggemesteren har lov til å utnytte materialet mer enn en gang og rett til å foreta endringer eller bearbeide materialet.

Oppdragsavtalen kan også inneholde hvilke filformater tiltakshavere får tilgang til. Normalt er det kun pdf-er, men ved oversendelse av digitale kartfiler bør tiltakshaver regne med å måtte betale for dette. Arkitekten bør da tillate at tegningene bearbeides.

Les mer:
Komplett tegningssett

Overtakelser av retten til å bruke tegninger

Om det er en tiltakshaver som bestiller tegningen ligger det i kortene at noen andre, f.eks, byggmester skal kunne benytte seg av tegningsgrunnlaget for å sette opp boligen. Skulle tiltakshaver selge tomta med tegninger burde det også være naturlig at ny eier kan ta over bruksretten av tegningene med samme kriterier som på oppdragsavtalen.

All form for spredning av arkitektens materiale må skje i henhold til avtalen eller at arkitekten samtykker spredningen av tegninger. Å gi tegningene til byggmestere så de kan gi pris på prosjekter er innenfor det som er akseptert, men å spre tegningene for at andre skal kunne kopiere de er ikke tillatt. Det vi si at om en tiltakshaver har kjøpt tegningene så kan de ikke selge de videre for bruk på andre tomter.

Enhver form for videresalg eller bruk på andre tomter faller inn under plagiat. Det kan medføre store erstatningsansvar om rettigheter ikke er gitt.

Les også:
Komplett tegningsett for private kunder

Gjenbruk av tegninger

Arkitekten har i følge åndsverkloven rett til å bruke eget materiale i samme eller bearbeidet form til nye prosjekter. Få benytter seg at direkte kopier, men det kan være aktuelt å lage varianter av boligen. Varianter kan være å lage en bolig med samme uttrykk, men en sokkelhusvariant eller samme planløsning, men med annen takform og uttrykk (vindu, kledning, materialer).

Hvorvidt dette er en god måte å drive forretninger på bør nok vurderes. Denne type arbeidsmetoder er mer utbredt innen husleverandørers forretningsmetode med kataloghus, enn ved arkitektkontor. En arkitekttegnet bolig skal jo være unik.

Oppsummering

Kort og presist; du eier det du lager og jeg eier det jeg lager. All annen form for bruksretter og deling av materiale bør avtales i en kontrakt.

Anbefalt lesing:
«Opphavsrett» fra NAL sine nettsider