Bli medlem hos Arkitekt Sandmark AS
Kategorier: Fortetting|Sist oppdatert: 28. november 2020|Publisert: 22. juni 2020|

Fortetting – et samfunnsansvar

Fortetting – et skjellsord for mange som bor i et etablert boligområde. Men dette er nødvendig for å skape en by som ikke sprer seg for mye i alle retninger. En spredt by vil skape et større transport behov, både av infrastruktur og transport av mennesker. Noe som igjen gjør byen mer avhengig av bil da det ikke er midler til å dekke etterspørselen etter kollektivtransport alle steder. Fortetting av etablerte boligområder er derfor nødvendig, selv om det gjør litt vondt.

Nullvekstmålet fra regjeringen

Regjeringen har utarbeidet en transport plan (Nasjonal transportplan 2018-2029) som gir et mål om ha null vekst i personaltransporten i bil i byene. Det medfører at eksisterende boligområder må fortettes om vi skal klare å dekke økningen i persontransport med kollektivtransport, sykling eller gåing.

Antatt utvikling av innbyggertall i de tre byer i Norge er:

BY 2016 2040 Antall %
OSLO 658 400 853 900 195 500 30
BERGEN 277 400 328 700 51 300 18
TRONDHEIM 187 400 225 400 38 100 20

Kilde: www.regjeringen.no

Transportplanen legger opp til at økningen i persontransport må ta med kollektivtransport, sykling eller gåing. Noe som igjen betyr at vi må bo tettere. Og boligområdene må komprimeres omkring lokalsenter i de store byene. Dette betyr at du må tåle at naboen kommer litt tettere innpå deg.

Det blir mindre transportbehov ved fortetting

Når man fortetter områder så er det ikke behov for å bygge ny og kostbar infrastruktur. Dette ligger klart allerede. Forutsatt at fortettingen lar nye boliger koble seg på eksisterende infrastruktur

Fortetting gir lavere utgifter til kommunen ved bedre og høyere utnyttelse av kommunal infrastruktur, som veier og vann- og avløpsnett. Ved at folk bor tettere og kjører færre og kortere bilturer, blir det bedre byluft og mindre CO2-utslipp. Det vil bli mindre behov for kostbare veier bygget for noen får enn om det blir flere brukere på veiene. Som igjen fører til mindre behov for bomringer.

Fortetting gir også et større kundegrunnlag for hyppigere bussavganger og et bedre kollektivtilbud.

Fortetting forhindrer byspredning

Ved å bygge tettere blir byen mer kompakt og man unngår at byen sprer seg over store landeområder. Det blir mindre belastning på uregulerte områder og det blir mindre behov for infrastruktur.

Hvis byer fortetter innenfor etablerte boligområder i byene vil det bli mindre belastning på landområder utenfor byen. Da vil det bli lettere å bevare områder med matjord, regulert grøntstruktur og marka. Fortetting vil styrke jordvernet, regulert grøntstruktur og marka.

Fortetting bør etableres rundt bysentrum og kollektivknutepunkter

Eplehagefortettingen gjør at byer som Trondheim kan tilby et bredere spekter av boligtyper til innbyggerne innenfor et mindre areal. Med en tettere bebyggelse vil det blant barna bli flere venner i samme boligområdet. Flere folk kommer også til å bruke nærmiljøets tilbud noe som igjen fører til flere investeringer lokalt. Fortetting i etablerte boligområder lar derfor flere bo med god lokalisering

Flere lokale beboere som bruker skoler og barnehager, kan gi bedre og mer effektive bygg. Det vil bli kortere skoleveier for barna og det vil bli lettere å tilrettelegge aktiviteter på offentlige arealer som idrettshaller, lekeplasser og andre parker.

Men, hvordan skal vi fortette på en god måte

De aller fleste er nok enige i påstandene over om at fortetting reduserer behovet for persontransport og sparer arealer utenfor byene.

Utfordringen ligger i å fortette på en god måte. Kan vi ta vare på de som fortetter sin tomt og deres naboer samtidig. Er det mulig å fortette uten å ta noens utsikt og solforhold og uten å øke trafikken i området? Og samtidig ta vare på bygninger med verneverdi.

Eplehagefortetting i eksisterende boligområder er nødvendig selv om det ikke blir godt mottatt av naboene.

Hvordan vi skal klare å fortette på en god måte blir et samfunnsansvar som hviler på skuldrene til tiltakshavere, utbyggere, politikere og arkitekter i årene fremover.

Arkitekt Marianne Sandmark sitt profilbilde

Jeg heter Marianne og er utdannet arkitekt ved NTNU (2011).

Jeg hjelper entreprenører og privatpersoner med å designe boligen de alltid har drømt om.

  • Jeg har 9 års erfaring som arkitekt
  • Master i Arkitektur (2011)
  • Bachelorgrad i kunsthistorie (2005)
  • Tegning, form og farge på videregående (1998)

Nyttige lenker:

Be om et tilbud