Er hagestuer og vinterhager søknadspliktige?
Påbygg, tilbygg, mikrohus og andre frittliggende bygninger kan ha forskjellige krav til både utforming, størrelse og søknadsplikt. Hva som er tillatt på en eiendom er ikke nødvendigvis tillat på en annen da dette styres av kommuneplanen eller reguleringsplanen. For å finne ut av dette må du først vite hva kalles det du har tenkt å bygge. Dette innlegget vil forklare forskjellene på begrepene og hvilke regler som gjelder, med eksempler.
Byggesaksreglene kan være litt kompliserte og du må holde tunge rett i munnen når du vurderer om noe er søknadsplikt eller ikke, og om en eventuell søknad krever at noen påtar seg en ansvarsrett.
Hva er et tilbygg?
Hvis du bygger noe som står på nye fundamenter på bakken så er dette et tilbygg. Du kan si at du legger til areal på din eksisterende bolig grunnflate. Eksempler på tilbygg kan være ekstra rom, veranda eller hagestue.
Tilbygg i en etasje kan være fritatt fra søknadsplikt hvis tilbygget er:
- Planlagt på en eiendom som er bebygd og er regulert som boligformål
- Ingen ytre begrensninger (jernbane, strømkabler, antikvariske verdier, grunnforhold o.l)
- Mindre enn 15 m2
- Lavere enn 5 m
- Lavere enn eksisterende bygning
- Innenfor byggegrensene mot naboer (normalt 4 m)
- Ingen andre hindringer i reguleringsplanen (takvinkel, utnyttelsesgrad)
Det kan tenkes at du får lov å bygge et tilbygg selv om du bryter noen av punktene over, men da må du mest sannsynlig søke om dispensasjon. Ved tilbygg i en etasje er det ikke nødvendig med ansvarlig foretak da det kvalifiserer til søknad uten ansvarsrett.
Hvis du fremdeles er i tvil om du må søke eller ikke kan du benytte deg av veiviseren til Dibk (direktoratet for byggkvalitet).
Hva er et påbygg?
Du skal bygge et påbygg når du bygger noe på det som er eksisterende. For eksempel bygge en vinterhage på en altan som er i andre etasje eller bygge et inngangsparti i to etasjer.
Påbygg er alltid søknadspliktig og krever ansvarsretter. Du kan søke ansvarsrett som selvbygger og innhente ansvarsretter der du ønsker å sikre deg litt ekstra, f.eks at leverandøren av trevirket beregner dimensjoner for deg og erklærer ansvar for konstruksjonssikkerhet.
Hva er mikrohus?
Mikrohus er et nytt begrep som kom inn i teknisk forskrift i juli 2023. Det er definert av Dibk som: «Med et mikrohus mener vi en frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet. Mikrohuset kan kun ha én etasje uten kjeller og må ikke på noe punkt overstige en høyde på 4,5 m over bakken.» Mikrohus har mange unntak fra teknisk forskrift og byggesaksforskriften da det ikke er behov for å ha en planløsning som er egnet for rullestolbrukere og du kan byggesøke og stå ansvarlig selv, så lenge det ikke skal installeres en pipe og et ildsted.
Hva er frittliggende bygning?
Hva som teller som en frittliggende bygning ble definert i endringen av teknisk forskrift i mai 2021. Da ble det satt et mål på avstanden som må være mot nabogrenser og på avstanden mellom bygningen og annen bebyggelse. Avstanden ble satt til en meter.
En frittliggende bygning kan være fritatt fra søknadsplikt hvis den er:
- Planlagt på en eiendom som er bebygd og er regulert som boligformål
- Ingen ytre begrensninger (jernbane, strømkabler, antikvariske verdier, grunnforhold o.l)
- Mindre enn 50 m2
- En etasje
- Lavere enn 3 m på gesims og 4 m på mønet
- Inntil 1 m fra tomtegrense mot naboer og minst 2 m til naboens bygninger
- Ingen andre hindringer i reguleringsplanen (takvinkel, utnyttelsesgrad)
Hva blir da hagestuer og vinterhager?
Vinterhager og hagestuer er to navn som brukes om hverandre. Det er derfor viktigere å skille mellom tilbygg, påbygg og frittliggende bygninger.
Pergola
Pergola har ikke en definisjon i teknisk forskrift. Eldre definisjoner av en pergola er et byggverk med åpent tak og vegger, men slyngplanter som vokser opp langs søylene og dragerne. I dag er begrepet utvidet slik at også konstruksjoner med tette tak og delvis kledde vegger (tett vegg eller vinduer) kalles pergola. Streng tatt er slike konstruksjoner en form for vinterhager og blir behandlet slik i søknader.
Lenker til veivisere:
- Bygg uten å søke – tilbygg, terrasse og veranda
- Bygg uten å søke – frittliggende garasje, bod og anneks
- Mikrohus som helårsbolig
- Andre byggeprosjekter
Få hjelp med å forstå regelverket for din eiendom:
Forfatteren av denne artikkelen er seniorarkitekt og baserer sine uttalelser og anbefalinger på erfaringer med hovedsakelig Trondheim kommune. Informasjonen som presenteres her er ment som generell veiledning og bør ikke betraktes som juridisk rådgivning. Det er viktig å merke seg at gjeldende forskrifter og lover alltid er juridisk bindende. For spesifikke juridiske råd eller detaljer, anbefales det å konsultere en juridisk ekspert eller relevant myndighet.
Marianne Sandmark
Daglig leder
Arkitekt MNAL
Tema i innlegget: