Hva menes med tilgjengelig bolig?

En tilgjengelig bolig er utformet slik at en person som bruker rullestol, kan komme inn og bruke boligens hovedfunksjoner på inngangsplanet. For en ny enebolig uten krav om heis gjelder kravet som hovedregel når stue, kjøkken, soverom, bad og toalett ligger på inngangsplanet. Planløsningen må da gi plass til å komme fram, åpne dører og snu med rullestol.

Enebolig med flate tak og opparbeidet gårdsplass, egent for noen i rullestol.

Illustrasjonsbilde: Enebolig tegnet for privatkunde via TVS Bygg AS. Adkomsten til denne boligen er trinnfri i illustrasjonen.

Hva er forskjellen på tilgjengelig bolig og universell utforming?

Tilgjengelig bolig og universell utforming er to ulike krav i byggteknisk forskrift. For boliger handler tilgjengelighet særlig om å kunne komme fram og bruke rommene med rullestol. Universell utforming gjelder som hovedregel publikumsbygg og arbeidsbygninger og skal gjøre hovedløsningene brukbare for mennesker med ulike forutsetninger. I en skole kan det for eksempel bety at inngangen er lett å finne, at kontraster gjør det enklere å orientere seg, og at lydforholdene gjør det lettere å oppfatte tale.

Når må en ny bolig være tilgjengelig?

I et bygg uten krav om heis gjelder kravet når alle hovedfunksjonene ligger på bygningens inngangsplan. Hovedfunksjonene er stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Entre og bod har egne krav, men inngår ikke i vurderingen av om alle hovedfunksjonene ligger på samme plan.

Har en enebolig stue, kjøkken og bad på inngangsplanet og alle soverommene på loftet, kan inngangsplanet mangle en hovedfunksjon. Har planen også et rom som kan fungere som soverom, må det tas med i vurderingen selv om det er kalt kontor på tegningen. Har huset en sokkelleilighet som er en egen boenhet, vurderes den for seg.

I bygninger med krav om heis skal boenheten som hovedregel ha alle hovedfunksjonene på sitt eget inngangsplan. Går boenheten over flere etasjer, gjelder tilgjengelighetskravet for inngangsplanet. Det kan for eksempel være inngangsplanet til en leilighet som har ekstra soverom på loftet.

Gangveien fra parkering til inngang

Inngangsdøren kan ligge høyere eller lavere enn parkeringen. Gangveien kan ta opp høydeforskjellen så lenge den er trinnfri og oppfyller kravene til blant annet stigning. Hovedregelen er maksimalt 1:15. På strekninger inntil 5 meter kan stigningen være opptil 1:12.

På en bratt tomt bør gangveien tegnes inn samtidig som plasseringen og gulvhøyden til huset avklares. For bygninger uten krav om heis åpner forskriften for et unntak når terrenget er så bratt at stigningskravet ikke kan oppfylles. Hvis vilkåret for terrengunntaket er oppfylt, faller også kravet om tilgjengelig boenhet etter § 12-2 tredje ledd bort.

Inngang og entré

Utenfor hovedinngangsdøren skal det være et horisontalt felt på minst 1,5 × 1,5 meter. Har døren sidehengsler, skal feltet ligge utenfor området dørbladet svinger over. Inne i entreen skal det være minst 90 cm fri passasje utenfor møbleringssonen og plass til å snu utenfor dørenes slagareal. Veiledningen viser to løsninger for snuarealet, en sirkel med diameter på 1,5 meter eller et rektangel på 1,3 × 1,8 meter.

Stue, kjøkken og soverom

På det tilgjengelige planet skal rommene ha trinnfri tilgang og plass til å snu og bruke funksjonene i rommet. I rom for varig opphold skal det også være minst 90 cm fri passasje til dør og vindu utenfor møbleringssonen. Dette gjelder også vinduer som ikke er rømningsvinduer. Rømning vurderes etter egne krav.

Tegn inn møblene når du sjekker planløsningen. På kjøkkenet kan en kjøkkenøy gjøre det vanskelig å få plass til snuarealet. På soverommet er det plasseringen av seng og garderobe som avgjør hvor mye av gulvet som faktisk er fritt.

Bad og toalett

Hovedregelen for nye boliger er at minst ett bad og toalett skal oppfylle kravene i TEK17 § 12-9. Dette gjelder også når boligen ellers ikke har krav om et tilgjengelig inngangsplan. I en tilgjengelig bolig skal badet som oppfyller kravene, ligge på inngangsplanet.

Foran toalettet skal det være plass til å snu med rullestol. På den ene siden av toalettet skal det være minst 90 cm fri gulvplass, og på den andre minst 20 cm. Det skal også være mulig å etablere en trinnfri dusjsone, med minst 90 cm fri passasje fram til dusjsonen og fram til den frie plassen ved toalettet. Dusjsonen kan ligge i den frie plassen ved siden av toalettet.

Dører og terskler

Inngangsdøren skal ha minst 86 cm fri åpning. For dører internt i boligen er minstekravet 76 cm. Sjekk den frie åpningen i produktbladet. Karmmålet alene sier ikke hvor bred åpningen blir når døren står åpen.

På det tilgjengelige planet skal tersklene være trinnfrie. Det må også være plass til å komme inntil og betjene døren. For en vanlig manuell dør viser veiledningen minst 30 cm fri sideplass ved låskanten på begge sider av døren. En dør med dørpumpe kan kreve mer plass.

Balkong, terrasse og bod

På det tilgjengelige inngangsplanet skal det være trinnfri atkomst til balkong, terrasse eller uteplass. Balkonger og terrasser skal ha fri gulvplass til å snu med rullestol. På en smal balkong bør du sjekke snuarealet med balkongdøren tegnet inn i åpen stilling.

Det skal også være trinnfri atkomst til sportsboden eller oppbevaringsplassen. Arealkravet er normalt minst 5 m² BRA, og minst 2,5 m² BRA for en boenhet på inntil 50 m² BRA. Dette arealkravet gjelder også for ordinære boliger som ikke har krav om tilgjengelig inngangsplan.

Avklar tilgjengeligheten i skissefasen

Når jeg tegner en bolig, ser jeg på gangveien, inngangen og planløsningen sammen. På en skrånende tomt kan en justering av gulvhøyden eller plasseringen av inngangsdøren gi en bedre gangvei og en enklere entré. Skal du bygge nytt, kan jeg hjelpe deg med å finne en planløsning som fungerer med terrenget og måten du vil bo på.

Vurderer du å bygge ny bolig i Trondheim?

Jeg tegner boliger for både privatpersoner og proffe aktører i Trondheim.

Hvis du har behov for en bolig som skal være tilgjengelig så hjelper jeg med å få alle kravene på plass.

Flere spørsmål om tilgjengelig bolig:

Nei. Boden kan ligge utenfor boligen, for eksempel i et felles bodanlegg. For en tilgjengelig bolig skal det være trinnfri atkomst til boden. Arealkravet er normalt minst 5 m² BRA, men for boliger på inntil 50 m² BRA er kravet minst 2,5 m².

For å få et husbanklån kan de stille litt strenger krav til planløsningen. Dette må sjekke i hvert enkelt tilfelle.

Ja. Kravet gjelder også terrasser og uteplasser på inngangsplanet til en tilgjengelig bolig. En terrasse kan ligge på bakken og likevel ha et trinn ved døren. Overgangen mellom inne og ute må derfor planlegges sammen med gulvhøyden og terrassen.

Kravet om tilgjengelig boenhet i TEK17 § 12-2 gjelder ikke for en fritidsbolig med én boenhet. Forskriften angir særskilt hvilke krav som gjelder for denne typen fritidsbolig.

Flere innlegg om byggeregler

Hvilke byggeregler gjelder for din tomt?

Byggegrenser, reguleringsplaner og tekniske krav setter rammer for boligprosjektet. På temasiden om byggeregler finner du forklaringer som hjelper deg å forstå hva du må avklare før du bygger.

Frodig hage med vanndam og vegetasjon

Blågrønn faktor i Trondheim

Blågrønn faktor i Trondheim er en metode for å beregne vegetasjon, overvannsløsninger og andre blågrønne kvaliteter i et byggeprosjekt.

For den som skal bygge ny bolig eller fortette en eiendom, kan blågrønn faktor få betydning for hvor stor den nye boligen blir.

Illustrasjonsbilde i akvarell av en bordflate med tegninger av en bolig.

Ord og uttrykk du bør kjenne i byggesaker

En byggesak inneholder mange ord som de færreste bruker i fagligtalen. Her er forklaringen på mange av disse.

Reguleringsplan og bebyggelsesplan – hva er forskjellen?

En reguleringsplan fastsetter rammene for hvordan et område kan brukes og bebygges, mens en bebyggelsesplan konkretiserte disse.

Guide: Bygge nytt hus

Byggesonen er bare én av flere faktorer som avgjør hva som kan bygges på tomten. Les den komplette guiden til bygging av enebolig i Trondheim.

Del dette innlegget:

Sist oppdatert 11. november 2026

Om forfatteren
Denne artikkelen er skrevet av Marianne Sandmark, arkitekt og daglig leder i Arkitekt Sandmark AS. Innholdet bygger på erfaring fra prosjektering og byggesaksarbeid, med særlig kjennskap til plan- og byggesaksbehandling i Trondheim kommune. Artikkelen er ment som generell faglig informasjon. Krav og vurderinger vil kunne variere mellom kommuner og enkeltsaker. Gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser vil alltid være styrende. KI kan være brukt som støtte til struktur, språkvask og redigering. Faglig innhold og faktakontroll er forfatterens ansvar. Illustrasjoner kan kombinere egne tegninger og prosjektmateriale med KI-generert eller KI-bearbeidet materiale.