Er det veranda, terrasse, balkong eller altan?
Begrepene veranda, terrasse, balkong og altan brukes om hverandre så det er vanskelig å vite hva som er arkitektonisk riktig. De fleste av oss vet hverken forskjellene eller likhetene mellom de ulike begrepene. Begrepene har sklidd såpass mye inne i hverandre at det er akseptert å si balkong, veranda eller terrasse selv det korrekte arkitektoniske begrepet er altan. Jeg har derfor samlet sammen noen skisser for å vise forskjellene og hva som er korrekt å bruke for å beskrive et arkitektonisk element.
En liten spørreundersøkelse
Onsdag 15.01.2020 la jeg ut bildet på Instagram og spurte:
«Veranda – altan – balkong eller terrasse? Hva er det korrekte arkitektoniske begrepet på disse uteplassene?».
100% svarte at det er balkonger. Det korrekte svaret er verandaer da uteplassene er understøttet og overbygget. På venstre side i øverste etasje er det en altan. Les videre i innlegget for å finne ut hva de ulike definisjonene på veranda, terrasse, balkong og altan er.
Platting
Aller først vil jeg inkludere plattinger i dette innlegget om uteplasser. Plattinger er enkle trekonstruksjoner enten lagt direkte på bakken eller med noen lave fundamenter. En platting har aldri trapper og er selv kun et trinn høyt. Plattinger har vanligvis et gulv som er lavere enn gulvet i første etasje.
Terrasse
Terrasse kommer av det latinske ordet terra som betyr jord. Det betyr at en terrasse er tilknyttet til bakken. En terrasse er en form for planert avsats med direkte adkomst til eller fra terreng. Terrasser er ikke overbygget, ofte avgrenset av støttemurer eller rekkverk.
Det er vanlig å ha inngang til stua fra terrassen og en trapp ned til hagen. Gulvet på terrassen er normalt på ca samme nivå som gulvet på rommene innendørs.
Selv om takterrasser ikke har direkte tilgang til terrenget benyttes ofte begrepet terrasse da selve bygningsformen er terrassert med flere avsatser. Takterrasser brukes om oppholdsrom på flate tak, men det korrekte begrepet er takaltan.
Balkong
En balkong er en utkraget bygningdel som er er festet i gulvbjelkene mellom etasjene eller festet med konsoller. Nyere varianter av balkonger kan være festet med skråstager festet til vegg eller i noe få tilfeller til taket. Balkongene har vanligvis gulvflaten på samme nivå eller noen cm lavere enn rommet innenfor.
Fransk balkong
En spesiell type balkong er en såkalt fransk balkong som egentlig ikke er en balkong, men bare et rekkverk på utsiden av såkalte franske vinduer eller balkongdører som åpnes innover.
Altan
Altan kommer fra det latinske navnet altus som betyr høy. Ordet brukes for å beskrive en uteplass som er løftet i høyden, vanligvis over første etasje. En altan er understøttet av søyler, garasje, boligrom eller et inngangsparti. Altaner har ikke tak. Det vi normalt kaller takterrasser burde i stedet het takaltan.
Veranda
En veranda er egentlig det samme som en altan, men med en vesentlig forskjell. Den er overbygd. En veranda er et utvendig oppholdsrom hvor det kan være flere tette vegger eller glassvegger.
Verandaer kan være i alle etasjer og den har vanligvis adkomst fra innsiden av boligen. Moderne blokker som har uteplass langs hele fasaden og svalganger vil med denne definisjonen kalles verandaer. Da disse rommene er uterom begrenset av vegger mot naboene og etasjedekkene.
Dagens bruk av begrepene
Ut fra dagligtale virker det som om at vi kun bruker tre ord for å beskrive uterommene våre: platting, balkong eller takterrasse.
Uterom som er på bakkenivå kalles vi i dagligtale plattinger eller platter hvis de er i første etasje. Mange av de såkalte plattene er egentlig terrasser.
Utkragede uteplasser kaller vi balkonger, uavhengig av om de er understøttet med søyler eller ikke. Dette er fult akseptert selv om mesteparten av disse så kalte balkongene i realiteten er altaner eller verandaer.
Det vi normalt kaller takterrasser er i de fleste tilfeller altaner. Hvis de er overbygde er den overbygde delen en veranda.
Her kan du laste ned pdf-versjonen av denne siden
Få personlig hjelp fra en seniorarkitekt:
Forfatteren av denne artikkelen er seniorarkitekt og baserer sine uttalelser og anbefalinger på erfaringer med hovedsakelig Trondheim kommune. Informasjonen som presenteres her er ment som generell veiledning og bør ikke betraktes som juridisk rådgivning. Det er viktig å merke seg at gjeldende forskrifter og lover alltid er juridisk bindende. For spesifikke juridiske råd eller detaljer, anbefales det å konsultere en juridisk ekspert eller relevant myndighet.
Marianne Sandmark
Daglig leder
Arkitekt MNAL
Tema i innlegget: