Tomannsboliger formet av tomten
Casestudie: Tomannsbolig · Trondheim · Ferdigstilt bolig · Tegnet for Erbe Eiendom AS · Ferdigstilt 2026
Da Erbe Eiendom AS skulle utvikle en eiendom i Trondheim, var utgangspunktet en tomt uten ferdige hustegninger eller et bestemt boligkonsept. Oppgaven var å utvikle en økonomisk og arealeffektiv tomannsbolig med mulighet for utleie. Samtidig satte offentlige vannledninger på tvers av eiendommen tydelige begrensninger for hvor det kunne bygges. Det ble et premiss for utformingen av hele prosjektet.
Vannledningene bestemte hvor vi kunne bygge
På tvers av eiendommen ligger det offentlige VA-ledninger. Trondheim kommunes krav til avstand gjorde at store deler av tomten ikke uten videre kunne bebygges. En ordinær, rektangulær tomannsbolig plassert parallelt med tomtegrensene ville gitt problemer. I stedet ble de to boenhetene forskjøvet i forhold til hverandre, samtidig som hele bygningen ble skråstilt på tomten.
Saksingen gjorde det mulig å plassere bygningskroppen mellom begrensningene på eiendommen og samtidig utnytte arealet godt. For enkelte hjørner og søyler ble det avklart at avstanden til VA-anlegget kunne reduseres fra fire til tre meter. Det som i utgangspunktet var en teknisk begrensning under bakken, ble dermed med på å bestemme arkitekturen over bakken.
Terrenget ga plass til tre nivåer
Tomten har et moderat fall tilsvarende omtrent to tredjedeler av en etasje. I stedet for å planere bort høydeforskjellen ble boligen organisert slik at terrenget kunne utnyttes. De to boenhetene er speilvendte og fordelt over tre nivåer. I sokkeletasjen ligger vaskerom og en separat utleiedel med soverom, bad og kombinert stue og kjøkken. Mellomplanet inneholder boligens soverom og bad.
Oppholdsrommene er lagt øverst. Her ligger stue og kjøkken med utgang til altan, i tillegg til et mindre rom som blant annet kan brukes som hjemmekontor. Denne organiseringen gir oppholdsrommene en mer åpen plassering og direkte forbindelse til uteplassen.
Små grep for å få planløsningen til å fungere
Tiltakshaver ønsket en bolig som var enkel å bygge. For et prosjekt som skal bygges og selges må arealutnyttelse også sees i sammenheng med konstruksjon og byggekostnader.
Noen steder var det likevel nødvendig å justere hovedvolumet. Ved kjøkkenet er fasaden trukket omtrent 60 centimeter ut. Det gir ekstra dybde akkurat der den har størst verdi og gjør det enklere å få til en god kjøkkeninnredning uten å øke resten av bygningsbredden. Denne utkragingen ble utnyttet slik at inngangsdøren ble overbygd og arealene ikke kom i konflikt med vannledninger.
Carportene er lagt på utsiden av hver boenhet. De bidrar til å markere skillet mellom boligene og gir samtidig et konstruktivt utgangspunkt for altanene over. Dermed løses parkering og uteoppholdsareal innenfor det samme arkitektoniske grepet.
Et kjent uttrykk med en annen komposisjon
Bebyggelsen i området er i stor grad preget av saltak og trekledning. Det var naturlig å videreføre disse trekkene i den nye tomannsboligen. Bygningen fikk derfor saltak og mørk trekledning, men uten å kopiere de omkringliggende husene. Saksingen av boenhetene, de store vindusfeltene, altanene og forskyvningene i fasaden gir bygningen et mer samtidig uttrykk.
Resultatet er en bolig hvor hovedformen har en tydelig forbindelse til byggeskikken i området, mens detaljeringen og komposisjonen viser at dette er et nytt prosjekt.
Fra tomt til rammesøknad
Min rolle i prosjektet var ansvarlig prosjekterende for arkitektur og ansvarlig søker frem til rammetillatelsen. Prosjektet ble senere bygget. I den videre prosjekteringen ble enkelte vinduer justert for å tilfredsstille byggets varmetapsberegninger, men hovedgrepene fra rammesøknaden ble beholdt.
Prosjektet viser også hvorfor tomteutvikling bør starte med forholdene som faktisk begrenser eiendommen. Her var det ikke fasaden eller planløsningen som måtte løses først. Det avgjørende spørsmålet var hvor det i det hele tatt var mulig å plassere bygningen. Da dette var avklart, kunne terreng, planløsning, konstruksjon og arkitektonisk uttrykk utvikles rundt samme hovedgrep.
Del dette innlegget:
Sist oppdatert 27. september 2026
Om forfatteren
Denne artikkelen er skrevet av Marianne Sandmark, arkitekt og daglig leder i Arkitekt Sandmark AS. Innholdet bygger på erfaring fra prosjektering og byggesaksarbeid, med særlig kjennskap til plan- og byggesaksbehandling i Trondheim kommune. Artikkelen er ment som generell faglig informasjon. Krav og vurderinger vil kunne variere mellom kommuner og enkeltsaker. Gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser vil alltid være styrende. KI kan være brukt som støtte til struktur, språkvask og redigering. Faglig innhold og faktakontroll er forfatterens ansvar. Illustrasjoner kan kombinere egne tegninger og prosjektmateriale med KI-generert eller KI-bearbeidet materiale.
