Enebolig i Surnadal – et prosjekt som startet med fasaden
Casestudie: Enebolig · Surnadal · Ferdigstilt bolig · Arkitekt Sandmark AS · Prosjektert 2019/2020
Noen boligprosjekter starter med planløsningen. Andre starter med tomten. Da jeg ble kontaktet av et par i Surnadal, startet vi et annet sted. De visste allerede ganske godt hvordan de ønsket at huset skulle se ut.
AI generert illustrasjon basert på fotografi av boligen. Noe avvik på vegetasjonen.
De hadde funnet bilder på nettet av en bolig med mørk brun trekledning og hvite platefelt. Kontrasten mellom materialene likte de godt, og dette ønsket var på plass før vi hadde begynt å arbeide med planløsningen. For meg ble oppgaven å ta dette utgangspunktet videre og utvikle en bolig der materialene, volumene og fasadene hang sammen.
Det første eneboligprosjektet i eget firma
Jeg kom i kontakt med tiltakshaverne gjennom Anbudstorget. Dette var kort tid etter at jeg etablerte Arkitekt Sandmark AS i 2019. På dette tidspunktet hadde jeg allerede arbeidet med boliger i flere år. Før jeg startet eget firma jobbet jeg seks år hos Idéhus, der en stor del av arbeidshverdagen besto av nettopp boligprosjektering. Boligen i Surnadal ble likevel en liten milepæl. Det var det første eneboligprosjektet jeg fikk tegne gjennom mitt eget arkitektkontor.
En tomt med utsikt – og nærhet til elva
Tomten hadde to svært forskjellige premisser. Den hadde flott utsikt, samtidig som nærheten til elva gjorde potensiell flomfare til et forhold som måtte tas hensyn til i prosjekteringen. Utsikten fikk betydning for hvordan boligen ble organisert. De fleste soverommene ble lagt på inngangsplanet, mens oppholdsrommene ble plassert i etasjen over. Det ga stue og andre oppholdsarealer en bedre posisjon i forhold til omgivelsene og utsikten.
Vi brukte sprang for å bryte opp fasadene
Fasadene hadde stor betydning for tiltakshaverne, og vi brukte mye tid på å utvikle dem. Den mørke trekledningen og de lyse platefeltene var en del av ønsket deres fra starten. Men et materialskifte alene gjør ikke nødvendigvis en fasade interessant. Vi begynte derfor også å arbeide med selve fasadelivet. Deler av veggene ble trukket frem og tilbake slik at huset fikk flere mindre sprang. Materialskiftene kunne da følge disse forskyvningene i stedet for bare å ligge som forskjellige felt på samme flate. Det ga fasadene dybde og skyggevirkning, samtidig som det brøt ned størrelsen på bygningsvolumet.
Dette er faktisk et prosjekt jeg fortsatt trekker frem når jeg snakker med kunder om fasader. En bolig trenger ikke mange elementer for å få et tydelig uttrykk. Noen ganger er det nok å bryte en stor flate med et sprang og la dette sammenfalle med et skifte i materiale.
Inngangspartiet fikk være stort
På innsiden er det særlig inngangspartiet jeg synes er interessant. Her valgte vi å ikke presse arealet ned til en vanlig entré med etasjeskille over. I stedet åpner rommet seg over to etasjer. De høye, vertikale vinduene følger rommet oppover og gjør høyden til en tydelig del av opplevelsen når man kommer inn i huset. Det er et ganske stort grep for et rom man i utgangspunktet bare passerer på vei videre inn i boligen. Samtidig gir det huset noe som ikke kommer frem på en plantegning alene. Man får en romlig kontakt mellom etasjene allerede ved inngangen.
Den ferdige boligen ble svært lik tegningene
Min rolle var ansvarlig prosjekterende for arkitektur og ansvarlig søker frem til rammetillatelsen. Detaljer og arbeidstegninger ble utviklet videre av andre i utføringsfasen. Når flere aktører overtar et prosjekt etter rammetillatelsen, kan det ferdige huset avvike en del fra de første tegningene. Her skjedde det overraskende lite. Når jeg ser boligen ferdig i dag, kjenner jeg igjen prosjektet svært godt. Volumene, sprangene, materialdelingen og det overordnede fasadeuttrykket ble bevart gjennom den videre prosessen.
Talgø har senere presentert huset som det første prosjektet bygget med MøreRoyal kledning 2.0. For meg har boligen en annen historie. Den markerer starten på eneboligprosjektene i Arkitekt Sandmark AS, og den er fortsatt et godt eksempel på et fasadegrep jeg bruker i prosjekteringen i dag: hvordan relativt enkle forskyvninger i form, skala og materiale kan gi en bolig mer karakter.
Se fotografier av boligen:
Del dette innlegget:
Sist oppdatert 27. september 2026
Om forfatteren
Denne artikkelen er skrevet av Marianne Sandmark, arkitekt og daglig leder i Arkitekt Sandmark AS. Innholdet bygger på erfaring fra prosjektering og byggesaksarbeid, med særlig kjennskap til plan- og byggesaksbehandling i Trondheim kommune. Artikkelen er ment som generell faglig informasjon. Krav og vurderinger vil kunne variere mellom kommuner og enkeltsaker. Gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser vil alltid være styrende. KI kan være brukt som støtte til struktur, språkvask og redigering. Faglig innhold og faktakontroll er forfatterens ansvar. Illustrasjoner kan kombinere egne tegninger og prosjektmateriale med KI-generert eller KI-bearbeidet materiale.
